Pooja Kumari har vært lagkaptein for Norway Women i ett år og for Vestli Cricket Club Women i fire år. Nå er hennes fokus å inkludere flere jenter og kvinner i norsk cricket. I denne ukens blogginnlegg forteller Pooja historien om Vestli U13s guttelag.

PS! This blog post by our summer guest blogger Pooja Kumari is also available in English  - you can read it here!

______________________________

Fra barn til spillere til cricketutøvere - en historie om Vestli U13s guttelag

2020 vil bli stående som et merkeår for de som opplevde den første globale pandemien på 2000-tallet. For meg vil det være året da jeg begynte å trene cricket.

I september 2020, mens den første bølgen av covid-19 var i ferd med å ebbe ut, ble Bijeyata, min «partner in crime», spurt av cricketklubben vår, Vestli CK, om hun ville bli med på å trene U13-guttelaget. Hun var på utkikk etter helgejobber på den tiden, og sa derfor ja med glede. Jeg begynte å henge med henne på treningene og bidra når det var behov for det.

For begge to var dette et tilfelle av å kaste seg ut på dypt vann: Ingen av oss hadde noen som helst erfaring med cricket eller organisert idrettstrening. Vi hadde imidlertid begge to en del "undervisningserfaring", ettersom vi kom fra hjem med undervisning som et grunnleggende yrke. Skjebnen ville det slik at hovedtreneren for U13-laget måtte slutte i løpet av kort tid. På dette tidspunktet måtte Bijeyata og jeg måtte ta full kontroll over laget. Selv om det gikk et halvt år fra vi startet til vi overtok laget, føltes det mye kortere med tanke på opparbeidet erfaring, da treningene ble avbrutt flere ganger på grunn av pandemien.

Imponerende utvikling

I mai 2021 begynte vi å jobbe regelmessig med en gruppe på rundt 25 gutter, som alle var i aldersgruppen 6 til 12 år. Mange av dem hadde aldri spilt cricket før. Ligaen startet 5. juni. Vi delte guttene inn i to lag, og begge deltok i U13-ligaen med totalt sju lag, som A og B. De eldste spillerne våre var 11 år gamle, og gjennomsnittsalderen i gruppen var under 9 år. A-laget besto av "barn" som vi anså som "klare" for å spille cricket, mens situasjonen stilte seg annerledes med tanke på B-laget. Nøkkelordet "klar" har vi arvet fra vår tidligere trener. Vi lærte at 9-10-åringene våre ikke hadde cricketferdighetene og styrken til å konkurrere mot de andre lagene. Smidighet var imidlertid styrken til våre "klare" gutter.

Vi bestemte oss for å ha fullt fokus på fielding, og kun tiden som eventuelt ble til overs, ble brukt til batting eller bowling på treningene. På slutten av sesongen kunne vi konstatere at vår strategi hadde fungert: Vårt "klare A-lag" toppet tabellen med 10 seire på 12 kamper, hvorav én kamp ble avlyst. B-laget vårt gjorde en brukbar innsats, men tapte alle kampene med unntak av én, og lå på bunnen av tabellen Allikevel var utviklingen deres i løpet av de 12 kampene utvilsomt bemerkelsesverdig - og denne formen for utvikling kan ikke gjenspeiles i tall på et resultatkort.

"Barna" i begge lagene var på nippet til å bli lagspillere - etter å ha lært seg kjerneverdiene innen lagånd.

Selv om tall og tabeller ikke forteller hele historien, er det allikevel verdt å nevne noen tall for A-laget, som forsikret oss om at planene våre som trenere hadde fungert:

• Av de 44 wickets våre bowlers plukket, ble 31 tatt, og i tillegg fikk vi 12 run-outs.
• Vi bowlet alle våre 120 overs og ga kun bort 528 runs. Det nest beste laget ga bort 702 runs i løpet av de 118,3 overs de bowlet, og forskjellen i feltarbeidet (som bidro til bowlingen) var tydelig.
• Et annet tallsett som underbygget verdien av en "fielding"-strategi, var at våre to lag, A og B, som flankerer hverandre øverst og nederst på tabellen, scoret nesten like mange runs, men med ulik hastighet, henholdsvis 688 (7,7 per over) og 686 (5,8 per over).

For A-laget ble lista lagt høyt i og med at de vant sin første liga. For B-laget var vi nødt til å fremheve innsatsen deres, læringskurven deres og alt de tok med seg av ferdigheter og holdninger for å holde motivasjonen oppe.

Fremgang for unge cricketspillere

I løpet av sesongen tok både Bijeyata og jeg ECBs trenerkurs på nivå to. Dette ga oss ferdigheter som crickettrenere og gjorde oss i stand til å utvikle en bedre trenerfilosofi. Da vi kom tilbake til (den lange norske) vintertreningen, bestemte vi oss for å holde fokuset på fielding og komme i gang med å bowle linje og lengde. Fortsatt holdt vi batting igjen i læringskøen. Det var fristende å begynne med batting, og vanskelig å holde guttene fokusert på fielding og bowling. Men - vi hadde bestemt oss for å stole på prosessen.

Da vi var klare for sesong 2022, hadde "spillerne" våre lært seg å bowle på en bestemt linje (og litt lengde), antallet wides hadde gått betydelig ned, og outside-pitch no balls hadde nesten forsvunnet. Vi meldte oss på en U13-liga med 10 lag med disse ferdighetene, igjen med to lag som begge var "klare" denne gangen. Tiden og innsats brukt på trening tatt i betraktning, gjorde begge lagene det bra. A-laget ble nummer to, med bare ett poengs forsprang etter to regnvåte kamper, og B-laget kom på 4. plass på poengtabellen. Styrken til A-laget var at de ikke lot andre lag ta flere poeng enn dem. Frem til nå hadde guttene våre scoret maks 10-20 poeng, med en sjelden gang på 30 eller 40 poeng i løpet av sesongen.

En overgangsfase

På slutten av 2022 gikk vi gjennom en overgangsfase hvor noen av våre eldre spillere ble eldre enn 13 år, og andre sluttet på grunn av flytting og andre årsaker. I løpet av vintertreningen var vi derfor ikke sikre på om vi kunne stille to lag i 2023. Vi ønsket nye "barn" velkommen til treningene. Det var ikke lett for disse å komme inn på treningene som ferske, da det var på denne tiden våre "spillere" var i ferd med å bli cricketutøvere. Kurven ble derfor noe for bratt for nye "barn". Vi kunne selvfølgelig ha begynt med trening på to nivåer, men dette var ikke mulig med den begrensede innendørsplassen vi hadde tilgang til. Likevel fant vi de mest robuste av nykommerne, og disse klatret ganske raskt i gradene og fant seg en nisje som "spillere" blant "cricketutøverne".

Denne vinteren sto et omfattende treningsprogram som inkluderte styrke og kondisjon, cricketteori, strategisk læring og de etterlengtede slagene i fokus. Vi startet med grunnleggende drive, pull, cut og hook (for de yngste) og avsluttet med flick, ramp, sweep og SKY shots under utvikling. Styrke- og kondisjonsprogrammet forbedret utholdenheten betraktelig, og guttene var fulle av energi selv etter økter på to timer. Vi inkluderte 15 minutters en-til-en-økter for tre spillere om gangen, der hver spiller fikk 5 minutter av vår dedikerte tid. Disse 5 minuttene bidro ufattelig mye til å øke selvtilliten og lærelysten deres. På dette tidspunktet hadde vi sluttet å trene og la bare til rette for at de kunne utforske cricketsporten, dens kunst, vitenskap og filosofi. Det var teorien og de strategiske øktene som bidro til den fullstendige forvandlingen fra "spillere" til "cricketutøvere".

Suksess og utvikling

Ligastrukturen ble endret i 2023, og våre to lag ble plassert i to forskjellige grupper i U13-ligaen. Hvert lag skulle spille 10 kamper mot 5 forskjellige motstandere. Vi gikk inn i serien mye bedre forberedt enn året før. Enda viktigere var det at begge lagene var ganske selvstendige når det gjaldt å styre spillet på egen hånd inne på banen. Selv om det ikke er ideelt med én umpire i U13-kamper, har det gitt oss muligheten til å stå som leg umpire mange ganger og oppleve våre små cricketutøvere inne på banen.

Uten å være beskjeden er det en overveldende følelse når vi hører kapteinen be en spiller om å gå til fine leg, men så ber bowleren keeperen om å flytte fielderen til "thirdman", , og kapteinen adlyder. Det er en enormt tilfredsstillende følelse når kapteinen ber en feltspiller om å flytte seg "squarer", når keeperen ber bowleren om å bowle på "6th stump", når kapteinen holder seg til et 5-2-felt på offside til tross for at batter slår seksere på mid-wicket fordi laget har en plan. Disse planene er noen ganger riktige, andre ganger feilslåtte, men dette er planene deres, planene til "barna" som har vokst til "cricketutøvere" foran øynene våre.

Begge lagene er praktisk talt én seier unna å toppe poengtabellen. Men plasseringen spiller til syvende og sist ingen rolle. Vi kan med stolthet si at uansett om de vinner eller taper, vil disse unge håpefulle forbli cricketutøvere for all fremtid.