Hver uke i juli blogger Pooja Kumari, medlem av Norges Cricketforbunds Utvalg for kjønnsbalanse, om sine erfaringer som utøver og cricketentusiast. Denne uken blogger hun om prosjektet #sammenvokservi.

PS! This blog post by our summer guest blogger Pooja Kumari is also available in English  - you can read it here!

#Sammenvokservi

En gang sent i 2021 postet Helmien Rambaldo, utøver og trener fra Nederland, en tweet om å gjennomføre en spørreundersøkelse om behovet for et kvinnelig trenernettverk i Europa. Både Bijeyata og jeg svarte på undersøkelsen og var med på å starte nettverket, som ble etablert i august 2022.

Esther De Lange, utviklingsansvarlig i ICC Europe, organiserte fem webinarer for denne gruppen kvinnelige trenere i Europa mellom november 2022 og mars 2023. Gjennom disse webinarene og trenergruppen lærte jeg mye om coaching, og ble også oppmerksom på flere nettressurser om kvinnelig cricket. En av disse var Facebook-gruppen Talkin' About Women's Cricket. Der kom jeg over Jenny Thompson og hennes prosjekt Her World Cricket Tour.

Her World Cricket Tour

Jenny Thompson er tidligere assisterende redaktør i ESPNCricinfo. Hun planla på dette tidspunktet en turné til over 50 land for å spille og skrive om cricket for kvinner. I mars sendte jeg henne en beskjed på én linje: "Jeg vil gjerne være vert for deg i Oslo". Hun svarte at hun kunne komme mellom 13. og 16. juni.

Heldigvis hadde vi allerede fastsatt datoene for T10-turneringen i Oslo. Jeg foreslo derfor at Jenny kunne besøke oss helgen 17.-18. juni. Hun la opp en reiseplan for flere land og ankom Oslo 16. juni. Allerede samme kveld var hun innom Stubberudmyra på kvelden for å få med seg «Åpen bane»-aktivitene.

Den 17. og 18. juni kjørte jeg henne rundt mellom ulike cricketbaner i Oslo, der hun møtte og snakket med flere kvinnelige spillere og til og med spilte som wicketkeeper og fast bowler (noe hun nettopp hadde forbedret seg på gjennom å jobbe med Vinay Ravi på fredagens åpne bane!). Det gjenstår å se hvilken innvirkning besøket hennes vil ha på kvinnelig cricket i Norge på lang sikt. Det var allikevel stor spenning i luften mens hun var her, og mange unge jenter fikk se hvordan idrett kan skape så sterk lidenskap at noen gjennomfører en toårig verdensomspennende turné for å utforske den enda nærmere.

Mentality matters

Så snart denne fine helgen var overstått gikk vi tilbake i hverdagen og begynte å organisere neste åpen bane-fredag. Den første fredagen var Pratik Agnihotri vår frivillige spesialist. Pratik var ikke ukjent med cricket for kvinner. Han hadde i en kort periode trent landslaget sammen med Josh, og har også jobbet med Falken Girls. Da jeg inviterte ham, diskuterte vi kort hvilken rolle mentalitet spiller i idrett, og han sa at han ønsket å snakke om mentalitetens rolle i idrett. I bakhodet var jeg litt skeptisk, for nye spillere vil ha mer action enn bare forelesninger. Jeg visste allikevel at Pratik kunne utgjøre en stor forskjell: han hadde stor innvirkning på meg da jeg trente under ham i noen måneder for tre år siden.

For å balansere arrangementet ba jeg ham om å inkludere «batting shot selection» som en del av foredraget om mentalitet. Økten ble godt mottatt, men jeg fikk ikke sjansen til å snakke med mange av jentene om hva de selv syntes om økten. Pratiks viktigste mantra var at man bør ha som mål å forbedre seg hver gang, selv om det bare er 1 % eller mindre. Så lenge vi har et mål og forbedrer oss, er vi på rett vei.

Et par dager etter "mentality matters"-økten sendte Mirab Razwan, en 20 år gammel relativt ny spiller, meg en melding om at noen jenter ville trene på egenhånd på tirsdag kveld, og lurte derfor på om jeg og Bijeyata kunne komme innom for å hjelpe dem med å sette opp noen øvelser. Vi tenkte at det måtte være noen jenter fra klubblaget hennes og ble enige om å stikke innom. Da vi kom dit, var hun alene og øvde på å kaste ballen i riktig område. Kort tid etter kom en annen jente til, etterfulgt av noen flere. Da jentene samlet seg, skjønte vi at de var fra tre forskjellige klubber, inkludert to landslagsspillere, to spillere på klubbnivå og en nybegynner fra de åpne fredagene. Det er vanskelig å forklare hvordan det føltes å se disse jentene komme sammen og ta initiativ på egen hånd for å bli bedre. Dette var et mål vi hadde i hjertet da vi startet åpen fredag-initiativet, men det føltes så usannsynlig at vi aldri diskuterte det konkret.

Tirsdagen etter ble vi invitert igjen, og med vilje kom vi en halvtime for sent for å se hvordan treningen deres foregikk uten vår innblanding. På min oppfordring hadde jentene møtt opp i klubbdraktene sine, og denne uken representerte de alle fire klubbene i Oslo.

Sammen vokser vi

Facebook-gruppen vår, Norges Cricketforbund - Kvinner, ble lansert med slagordet #SammenVokserVi. Disse jentene har tatt til seg mottoet i sin fulle bredde, og det føles som om alt faller på plass og at vi nå kan drømme modigere. Var det Jenny eller Pratik eller andre frivillige og trenere, eller var det kollektivt disse fredagskveldene som brakte alle sammen, og resten som kom av seg selv? Det store målet er alltid viktigere enn den enkeltes bidrag, men alle er viktige. Hvert steg, uansett hvor lite, spiller sin rolle under reisen, og til slutt er det prosessen som betyr noe. Vi kommer til å stole på prosessen, så kommer resultatene etter hvert.

Når jeg nå avslutter bloggserien for juli med dette siste innlegget, er jeg og Bijeyata igjen invitert av Mirab til å komme og hjelpe henne med å starte som offisiell scorer i ligakampene. Vi drar i dag med et håp om at den tiden vi gir disse jentene, vil bli videreført til de neste jentene som ønsker å begynne med cricket, uansett om det er som spiller, trener, dommer, scorer eller noe annet.